En asfaltøkologs bekjennelse

Ingen forsinkelse, tenkte jeg. Det er for godt til å være sant. Men den gang ei, flyet gikk da det skulle. En SAS Boeing 737 (Kilde: lokal helt) fylt til randen med menn i dress, skrikerunger og en overhormonell tysk skoleklasse. Sammen vendte vi nesa mot Alta i et salig kaos av turbulens, pulverkaffe og tyske folkeviser.

Endelig landet.
Smilende fra øre til øre kom hun imot meg, den lokale helten tidligere referert til. Velkommen til Alta, formelig hylte hun mens hun kasta tørrfisk og kofter etter meg. Hurra tenkte i mitt stille sinn, dette blir tidenes tur. Ok, det vakke helt sånn. Men ikke mye om å gjøre, bare ei kofte eller to.

La meg fortelle deg litt om lokalhistorien, sa den lokale helten, heretter referert til som "M"
M pekte og veivet med armene: Der æ bor skjedde det før i tiden hænrættelsa av sama og anna utskudd. Trist men sant. Ellers er det et jævla hyggelig boligfelt. Før i tida var området rundt flyplassen, Elvebakken, sentrum for kommunenen. Da kom folk med båt og fæsk. Nu kommer dæm med fly og bil. Veit du, det bor faktisk mer enn 23 000 menneska her i Alta, sier M fornøyd og stirrer intenst på meg som føler meg mer og mer som en asfaltøkolog. Jøjje meg, svarer jeg, det er jo mer enn i min kommune. Jah, der kan du se, sier M fornøyd.

Nu e vi i Bossekop, forklarer M. Navnet gir meg et voldsomt sug etter kakao med krem. Etter en guidet tur på MUFI, musikk i Finnmark sine hjemmesider (www.mufi.no) hyler M: Kom, nu skal vi drikke kaffe og røyke. Og etterpå kan vi dra på ishotellet. Der e det minusgrader inne og til og med alkoholen serveres i glass av is! Du har vel med dæ bobledressen? Ikke? Da kan vi sette på dæ litt samisk stæsj, så blir du skikkelig integrert, flirer hun. Og så skal du få kakao. Og brødskiva. Og stilongs. Og ullgenser.

Bildet oppe til høyre er fra ishotellet i Alta. Under til venstre kan du se nordlyset over den lokale heltens hus. Det påstår hun i allefall. Undertegnede var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Ettersom den lokale helten har valgt å være anonym, kan jeg desverre ikke legge ut bilder av vedkommende. Etter lengere runder med forhandlinger gikk M imidlertid med på at jeg kunne google "lokal helt Finnmark" og legge ut det som dukka opp. Touché M, du kunne kommet betydelig bedre ut av det. Bildet nederst til høyre var det som dukka opp.

Man kan mene så mangt om områdene nord for Sinsenkrysset, men at de har de mest gjestfrie vertene i verden, det er uten tvil et faktum. Og til alle dere som har den tradisjonelle østnorske nordnorge-angsten: Forget it! Ta ullsokkene på og kast dere på første fly. Ut i skogen opp i trærne, nå skal vi drikke kakao og se på reinsdyr! Jeg elsker Alta.